Pollenkalender

Or vokser stort sett på fuktige steder som elvebredder. Hannraklene er mørkt brunrøde og blir gulrøde når de er modne. Deres pollen er kjent for moderate til kraftige allergifremkallende egenskaper.

Bjørke- og hasselpollen likner orepollen. Personer som er følsomme overfor orepollen, kan også rammes når det er hassel- eller bjørkepollen i luften.

Asketrær kan bli mer enn 30 meter høye på steder med god vanntilførsel, og gjenkjennes på den glatte, gråbrune barken. Skuddene på vanlig ask er svarte, mens de er hvite hos andre arter.

Bjørkepollen er blant de mest allergifremkallende, og bjørketrær er lette å kjenne igjen på den hvite barken. De foretrekker lett skog- eller heilandskaper, så det er ikke sannsynlig å finne dem i tett skogbevokste områder.

Hassel er en busk som trenger rikelig med lys og er ofte å finne i utkanten av skogen. Hannraklene er sterkt gule og lette å se på avstand.

Salix finnes ofte i fuktig, sandholdig jord nær elver og innsjøer. Blomsterknoppene kan ofte ha hvite, sølvaktige hår og blir gule når støvknappene kommer fram i pollineringsperioden.

De allergifremkallende egenskapene til Salix er små, men kryssreaksjoner med poppelpollen er sannsynlig.

Bladene på denne lille urten er vanligvis ordnet i en rosett rett på bakken. Blomstene sitter på lange, bladløse stilker og utviser stor styrke. Pollentallene er vanligvis ikke svært høye.

Velkjent ugress som alle husker på grunn av den smertefulle svien. Brennesle vokser hovedsakelig i nitrogenholdig jord på udyrket mark.

Det vokser en lang rekke gressarter i Norge. Artene med størst allergifremkallende potensial er de som vokser seg høye i beitemarker, dvs. timotei, hundegress, glatthavre og raigress. Alle har kraftig allergifremkallende effekt, og dyrket raigress har kanskje den kraftigste.

Dette buskaktige ugresset med treaktig stamme vokser på udyrket mark og kan vokse seg inntil 2 meter høyt. Bladene er spaltet med hvite hår på undersiden. Blomstene er svært små med gul til rødlig farge. Sesongen begynner sent i juli. Burot har kraftig allergifremkallende effekt.

Alternaria er en muggsopp som viser seg som mørke striper, prikker eller sirkler med diameter opp mot tallerkenstørrelse, og finnes ofte på bad. Den vokser naturlig utendørs på plantemateriale, men også innendørs på treverk, silikonfuger, vegger eller tekstiler, der kondens eller andre fuktkilder sørger for nok vann.

I Sentral-Europa begynner vekstsesongen til alternaria i midten av juni, med en topp i juli eller august, og avsluttes med luftbårne sporer i september eller oktober. Sporemengden er iblant svært høy etter at det har regnet om sommeren, og varmstrømmer hjelper sporene til å bli luftbårne når jorden tørker opp. Alternariasporer har moderat til kraftig allergifremkallende effekt.

Cladosporium er en vanlig muggsopp verden over. Utendørs er den ofte å finne på organisk materiale i forråtnelse, som planter og trær. Innendørs kan den finnes på vegger og ting som er utsatt for vannskade, og også på matvarer i kjøleskap.

De små sporene har en tydelig ru overflate, og fargen er blek brun til mørk brun. Som for alternaria begynner sesongen i midten av juni, med topper i juli og august, og avsluttes med luftbårne sporer i september og oktober. Sporemengden er iblant svært høy etter at det har regnet om sommeren, og varmstrømmer hjelper sporene til å bli luftbårne når jorden tørker opp. Cladosporiumsporer har moderat allergifremkallende effekt.

Det er svært vanlig med allergiske reaksjoner på støvmidd. De klassiske symptomene, også kalt støvallergi, omfatter rennende eller tett nese, kløe eller hovne øyne og hoste, spesielt når man har stått opp om morgenen.

Det er faktisk ikke selve midden som er allergifremkallende, men middens avføring. Denne er mindre enn vanlige pollenkorn, belagt med et tynt lag som oppløses etter hvert og frigir enda mindre allergifremkallende partikler.